Nordmann sier han har flere reiser i utenomjordiske skip....

(intervju og mer- der bl.a. Arve forteller p� en you-tube-video)

se avspillingbokser nederst p� siden her som alt.avspilling.

+ video-intervju via Steffen&Tatjana-nr3 ovenfra

intervjuet gjort den 1.okt 2001- her avskrift fra lydb�ndet (mp3her + her NRKradio intervju fra L�renfallet Kro, der bl a Arve forteller - lastbart i mp3 + fra 'Vi Menn'-99)

"det var november 1984 - og dette har sammenheng med det som hendte meg i 1970 - men det skjedde p� gamleveien i L�renskog - men dette skjedde i skogveien i L�renskog - der jeg n� bor.

Dette hendte i elvetida p� kvelden - kona hadde g�tt og lagt seg - barna var sm�. Jeg bruker alltid � sitte opp litt lenger for � f� litt ro i kroppen f�r jeg legger meg. Da klokka var elleve begynt det � rasle p� trappa, og inn d�ra - enda d�ra var l�st - kom den samme karen med de s�lvaktige kl�rne. Den samme fyren jeg m�tte i 1970 - med visir over �ynene og et belte som lyste rundt livet�.

Jeg ble innmari forfjamset - det hadde jo g�tt 14 �r siden sist jeg s�n. Jeg var jo ganske lagt nede p� den tida - s� det passet bra at han kom�.

Han gjorde tegn til at jeg skulle komme og jeg tenkte � ta p� meg jakka - men han gjorde tegn til at det ikke var n�dvendig. Vi gikk ut d�ra og bak mot skogen og der var det samme lyset (som sist) og vi ble tatt ombord - det var akkurat som � g� inn i en heis - helt oppheva tyngdekraft.

bildet er et fors�k p� rekonstruksjon av m�tet med Arves kosmiske kontaktperson som han ogs� sier kontaktet ham mange �r i forveien. Arve har langt h�r i hestehale som ogs� er vist her - men bildet er alts� datakomponert. ET-en �pnet visiret p� hjelmen og Arve s� hans �yne - gjenkjennelse....Han hadde et lysbelte rundt livet.

Vi kom s� inn i en ganske stor farkost - f�rst inn i et rundt rom - vi gikk ut der og inn i en korridor og et stykke bort der gikk vi "inn gjennom veggen" som tilsynelatende �pnet og lukket seg. Der kom vi inn i et stort rom med m�bler av samme materiale som gulv og tak. Romme var metallisk men m�blene var m�rkere. Bord og langs veggen en benk og vinduer. Han ba meg vente der - skulle hente meg senere - det var bare meg der i det rommet. Jeg gikk bort til benken og satte meg p� kne og tittet ut - og jeg tror at astronautene ville blitt misunnelige�.Det var ikke m�rke og svart - men en masse farger - som vi ogs� har sett gjennom bilder fra Hubbleteleskopet.

Mannen kom snart tilbake og hadde med seg kl�r til meg - maken til de han selv bar. Han ba meg ta dem p�. En overall - eller kjeledress - men slik at du g�r inn i kjeledressen og s� gj�r kjeledressen resten (av p�kledningen-) selv. Passer som den var skreddersydd etter m�l - intelligent materiale - gr�aktig farge. Vi gikk s� ut i korridoren igjen og da vi kom til enden s� vi et lys som brummet. Brrrm, Brrrm, Brrrm�s� ut som et rullende fortau av (med) lys - summer litt. Alts� et b�nd av lys i en lyskorridor.

Han forklarte at skipet vi var i skulle over til et moderskip - vi skulle sluses over med lys sa han. Kan ikke g� i detaljer med det her. Da vi gikk inn i det lyset var det som vi sto stille - alt rundt oss beveget seg innmari fort�og plutselig stoppet alt opp. Vi kom inn i en sv�r hall - en ankomsthall - der gulvet var som belagt med sten - jeg er hobbygeolog - en sten som heter black norwegian. En svart opal med farger inn i seg - dette var inne i gulvet i hallen. N�r jeg tr�dde p� gulvet var liksom ikke bena helt nede�som en magnetisme som holdt deg p� en pute oppe p� det. Noen centimeter over gulvet, s� n�r du gikk s� fl�t du liksom. Om du normalt skulle bruke et kvarter � g� gjennom hallen s� "fl�t" du ganske fort over.

N�r du kom i andre enden var det en stor �pning ut mot et parkomr�de. Et skr�plan fra niv�et og ned i trapper som trappepyramider. Masse vannfontener og mye gr�nt - men tr�rne hadde hvite stammer. Lufta var veldig behagelig � puste i� Skipet var kjempestort - kanskje som hele �stlandsomr�det (men han sier at han ikke vist hvor stort det var). Det var kjempestore hus der - de st�rste jeg har sett - utseende som pyramider med avkappede topper. Vi gikk - fl�t - bortover veien, men her var veien hvit - s� ut som hvit grus. Men det var ikke grus, for det lagde ikke lyd da vi gikk eller fl�t�

Jeg ble s� bedt om � st� foran denne bygningen  - med hendene og bena fra hverandre og med ansiktet mot bygningen. Han gikk litt vekk og det begynte � summe i bygningen og plutselig kom det et lys rett opp p� toppen av bygningen som brettet seg ut - som en p�fugl som bretter ut halen med fj�ra. Lys med masse farger og mellom dette et hvitt sterkt lys som sakte kom imot meg, og traff meg midt i brystet. P� det tidspunkt var jeg et flatt batteri�.som ble ladet opp igjen.

bildet er datakomponert og viser Arve foran den spesielle bygningen - inne i det parklignende rekreaskjonsomr�det -  SOM FAKTISK VAR INNE I KJEMPESKIPET- og fra denne bygning kom det merkelige lyset sakte mot Arve og "traff" ham i brystet

�.s� var vi tilbake til det runde rommet - han tok av meg den runde b�yla. Jeg var noe trett og fikk noe � drikke - men ikke det som jeg fikk sist - som jeg sovnet av, men noe som pigget meg opp, med bringeb�rsmak. Vi gikk ut igjen samme veien som vi kom inn - ut i parken, men tok en annen vei. Bort til en slags lysheis som gikk fort - som om du sto stille og alt rundt deg beveget seg. S� kom vi inn i den hallen og bort til der lyden av "Brrrm, Brrrm" var - lysfortauet - der vi skulle sluses tilbake til farkosten som hentet meg. Vi gikk gjennom lysb�ndet og kom inn i "gangen" der i farkosten. Han sa at om jeg var sliten kunne jeg legge meg ned p� en slags seng der - men jeg sa jeg heller ville se ut - "det var s� interessant". S� vi klemte hverandre (til avskjed) og han sa "jeg kommer tilbake - men det er ikke noe som heter tid (for oss) - men for deg som bor i den trege massen i dette lille hj�rne av melkeveien (hvor alt g�r rytmisk under tid-) - vil det g� litt tid - men vi komme innom en gang iblant og gir deg symboler i lufta, og mye rart skal hende deg i livet - i positiv betydning". S� vi sa farvel og jeg tittet litt ut p� stjernene - og jeg ble s� meget trett (husk det var n� sent p� natta og Arve hadde jo egentlig v�rt klar til � g� til sengs n�r den bes�kende kom). Jeg la meg ned p� "sengen" der og f�rt tilbake hjem i huset. (tilsynelatende via teleportasjon).

Jeg husket alt som hadde skjedd og alle rundt meg hjemme s� hvordan jeg plutselig hadde forandret meg (etter dette). Jeg var ikke lenger den "deppa", ikke snakkende, som satt og stura borti en krok - men var igjen slik jeg hadde v�rt i mine yngre, glade dager.

Han forteller ogs� om et bes�k den 28.sept - 91, der "de" igjen kom for � vise sitt n�rv�r og denne gang skjedde dette mens andre ogs� s� fart�yet p� n�rt hold. Personen som Arve bes�kte p� Gj�vik denne dagen, trodde i forveien intet av hans "historie" - og han etterlyste konkrete bevis. Det fikk han p� denne m�ten:

Kl 23.15 forteller arve at han ble meget urolig og sa "at n� m� vi g� ut - n� skjer det noe". Vi gikk ut og nord�st fra kom det ei lysende kule som ble st�rre og st�rre mens den meget hurtig n�rmet seg og straks var den kun 50 meter oppe der den br�stoppet. Der sendte den ut rykkvis syv r�de kuler som ble hengende i luften - f�r de dalte sakte nedover samtidig. Men 20meter over bakken h�rtes et puff og de ble til en masse hvite tr�der som l�ste seg gradvis opp f�r de helt n�dde bakken. Jeg var de helt glovarm. Den andre personen opplevde det skremmende, og dette er en typisk reaksjon for de som mangler kunnskap om ufofenomenet og "deres" n�rv�rs hensikter.

Farkosten begynte � vippe som en slags "vinking" - beveget seg noe i retning Raufoss - f�r den i ett nu forsvant!! Dagen etter f�lte Arve sterke reaksjoner og hadde f�tt noen s�rlig energier overf�rt. En bes�kende astmatiker fikk merke det dagen etter - arve holdt hendene mot ham og "frigjorde" en masse energi og mannen forandret merkbart der og da. Og mannen har siden v�rt fri fra sine astmaplager�

Et kosmisk bes�k skjedde ogs� i november -94: Arve hadde satt s�ppelposen i gangen og ca. kl 17.15 f�lte han at noe var der ute� Han gikk ut under p�skudd til kona av � ta med s�ppelposen og etter � ha kastet denne i dunken ute stoppet han opp - "akkurat som jeg ikke kom lenger". S� kom det en farkost nord�stfra - h�yt oppefra og stoppet 20meter over grantoppene. S� begynte den � bevege seg i et liggende �ttetall mens den la fra seg en lilla, ametystfarget energi - som ble hengende i lufta mens skipet selv la seg noe ved siden.

Han vet at de han har kontakt med kommer fra en galakse som i den jordiske astronomi kalles for M13 og de har sagt at "alt kommer n�r du skal ha det" og slik har det blitt.

(intervju og mer p� link her - eller se lenger ned - der bl.a. Arve forteller p� en you-tube-video)

+ video-intervju via Steffen&Tatjana-nr3 ovenfra

Rasta i L�renskog nov. 1970. Kl 19.00.

To lysende objekter kommer fra nor/�st � daler ned mot skogen ca 50 meter fra huset. Det ene objektet stopper 5-6 meter over tretoppene, den andre daler ned mot en �pning i skogen, stopper 2-3 over bakken. Mor st�r i stuevinduet � ser p�. Det kommer en bil p� veien retning mot objektene. Bilen mister str�mmen og stopper. Objektet n�rmest bakken, sender ut en str�le mot bakken, noe kommer opp og inn i objektet. Da letter den, opp i samme som den over tr�rne. S� setter de kursen mot syd/vest � blir borte. Kort tid etter f�r bilen str�mmen tilbake � kj�rer videre.

Jeg kommer hjem ca � time etter at dette har hent. Mor er preget av hendelsen, hun forteller � peker, tegner med hendene i lufta. Plutselig sier hun, det var noe de skulle tak i, ja det er meg det svarte jeg. Det er deg svarte mor. Vi st�r � ser p� hverandre � lurer p� hvorfor vi sier s�nt. Jeg g�r til skrivebordet, �pner en skuff, tar ut kompasset, nesten hele huset i kompasset er en stor boble. Den vil bli borte om syv dager sier jeg til mor. Samme uke sto det Romerikes blad, ufo over L�renskog.

 

Den syvende dag!

Dagene gikk sm�tt etter denne hendelsen, jeg fikk liksom ikke den syvende dagen ut av hodet. Jeg jobbet da p� labben ved Lehmkuhl elektronikk A/S p� Sk�yen i Oslo. Det var hyggelige arbeidskollegaer, som trodde p� det jeg fortalte om hendelsen p� gamle Str�msveien  p� Rasta.

Endelig kom den syvende dagen, bobla var borte, kompasset var normalt.

Kvelden kom ,det var stjerneklart ute. Timene gikk, ingen ting � se, bare stjerner som lyste p� nattehimmelen. Jeg la meg litt skuffet og sovnet. V�knet br�tt av at jeg hadde veldig vondt i magen. S� p� klokka, den var 0015. Jeg tenkte: �m� visst ut en tur�. Jeg kledde p� meg og gikk ut. Vi hadde utedo den gangen, s� jeg m�tte ut for � g� p� do. Da jeg gikk over g�rdsplassen i retning utedoen, forsvant plutselig �mageknipen�. S� mitt �rend til do var da falt fra. Jeg tenkte at det var like greit � g� inn � legge seg. Plutselig fikk jeg �ye p� et vesen i s�lvaktige kl�r, som gikk mellom meg og huset. Vesenet hadde et visir foran �yene, og et belte rundt livet som lyste i forskjellige farger. Han stoppet et par meter fra meg. S� kom det toner i hodet mitt, som varierte i frekvens. (tankeoverf�ring) Tonene ble til ord, ordene jeg h�rte var: �er du redd�? �Nei�, svarte jeg, �men kan jeg ikke f� lov � se �ynene dine�?, spurte jeg.

Det kom en svak summende lyd , og visiret gikk opp. Jeg gikk n�rmere �ynene hans bedre . Det var akkurat som jeg kjente han igjen fra da jeg var liten. �ynene var dypbl� som bl� topas, � de var st�rre en mine. Min reaksjon var at jeg la armene rundt han � vi klemte hverandre. S� gikk visiret ned , og han gjorde en h�ndbevegelse at jeg skulle f�lge med.

Vi gikk mot hagen som l� p� andre siden av huset. Belte med lys han hadde rundt livet ble mer intens. S� kom det et sterkt lys ovenifra som omhyllet oss begge. Jeg s� ned mot f�ttene mine, og oppdaget at epletr�rne ble mindre under meg.

Lyset ble sterkere, for deretter � bli helt borte, vi befant oss i farkosten.

Rommet jeg befant meg i var buet, ingen rette vinkler, gulv vegger og tak var av samme materiale. S� �pnet veggen seg til neste rom, det var ingen d�rer, materialet var intelligent og formet seg etter behov.

Vi gikk inn i rommet der satt to andre, en mann og en kvinne.

Rommet var buet, det gikk to tynne s�yler fra gulv til tak, ytterveggen var delvis transparent .

Mannen satt ved et konsoll med forskjellige farge- s�yler i ulike h�yder. En �ttekantet krystall var der som var flat p� toppen. Det kom mange tynne lystr�ler ut av krystallen som dannet et m�nster i lufta. Jeg som er hobbygeolog ble nysgjerrig � ville ta p� krystallen, da gjorde han en h�ndbevegelse � smilte. Han fortalte at han styrte farkosten med tankene, og at overf�rte data til systemet med tankene.

Kvinnen som satt lengre bort, s� p� en stor skjerm med ukjente tegn og bilder. Hun snur seg mot meg, smiler og hilser jeg gj�r det samme. Det var ikke om i et fly, med mange knapper og brytere og instrumenter, nei dette var avansert teknologi. Han som hentet meg gjorde en h�ndbevegelse og ba meg legge meg p� ryggen p� en benk, han fortalte at han skulle sjekke cellene i kroppen min. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, han gikk bort til veggen og hentet et slags instrument. Det kom et lys fra venstre side av benken og gikk i en bue rundt meg.

Dette varte en kort stund, s� gikk lyset tilbake der det kom fra. Han sto s� ved siden av meg, og hadde en krystall som s� ut som en istapp i h�nden. Han sa v�r ikke redd, jeg vil deg bare vel s� satte han krystallen i min h�yre tinning, jeg kjente et trykk men det gjorde ikke vont.

S� gikk han bort til veggen igjen tok h�nden p� noe, ytterveggen �pnet seg som blender�pningen p� et kamera , jeg kunne se ut i verdensrommet, det var et pent syn. Han fortalte om forskjellige ting blant annet bruk av hydrogen, og karbon atomer til positive form�l elektromagnetisme og andre ting.

S� gikk veggen sammen, han ba meg reise meg, s� gikk vi tilbake til de andre. Jeg fikk beskjed om � sette meg, � vips en sitteanordning formet seg i golvet. Jeg satte meg, han spurte om jeg ville ha noe � drikke, jeg svarte ja for jeg var t�rst. Fikk et stort glass med en hvit veske, jeg smakte forsiktig, det var godt smakte som jordb�r tilsatt litt kanel, jeg drakk opp alt. Ble veldig tr�tt, han sa vi ses igjen n�r det har g�tt en tid. Det du har opplevd i dag skal du f� bruk for n�r du blir eldre, s� sovnet jeg.

Det har g�tt mange �r siden dette, � jeg har opplevd mye av det man kaller ufo.

Jeg har f�tt et annet syn p� livet.

Det er forskjell p� � bry seg og bry seg om.

Det skulle g� fjorten �r til neste n�rkontakt. Jeg f�r skrive om den turen siden.

 

                                      Arve Jacobsen