H�sten 1976 fl�y Zinsstag og Good til USA for � diskutere UFOfenomenet med forskjellige spesialister, intervjue mennesker som hadde hatt n�rkontakter, og for � samle mer materiale til en bok om Adamski som de samarbeidet om. Noen f� m�neder etter hjemkomsten og etter at Zinsstag hadde avlagt nok et bes�k i Hinwil, skrev hun p�nytt til Good. Brevet var datert 3. januar 1977.
"Ang�ende Meier: Jeg har n� f�tt s� god kontakt med ham at jeg ikke lenger har noe problem med � f� innvilget et m�te n�r jeg m�tte �nske det. Det er imidlertid enkelte ting som jeg enn� ikke klarer � akseptere. Jeg har p� f�lelsen av at denne Semjase-kvinnen Meier p�st�r er fra Pleiadene, ikke har gunstig innflytelse p� ham... Jeg er sikker p� at hun snart kommer til � vrake ham, fordi han ikke klarer � gjennomf�re det oppdraget hun har p�lagt ham... Stakkars, mannens livshistorie er jo ikke akkurat tillitvekkende. Det er et sp�rsm�l om troverdighet, mye av problemet bunner i at han har en fengselsstraff fra ungdomstiden � slite med. Mange mennesker blir nok skeptiske n�r de h�rer om slikt. Det er ogs� et aber at han har en s� mangelfull utdannelse, selv om jeg skal v�re den f�rste til � innr�mme at hans tekniske kunnskaper mildest talt er forbausende. Det virker nesten som han skaffet seg en slags tilleggsutdannelse i de �rene han reiste omkring i Orienten og i Midt-�sten."
En m�ned senere skrev Zinsstag p�nytt til Good: "Hvis Meier viser seg � v�re en bl�ffmaker og svindler, skal jeg egenhendig dumpe hele fotosamlingen min i Basel-elven."
P� h�stparten 1976 var Meiers notatbunke vokst til over 800 sider, og tilstr�mningen av nysgjerrige til huset hans i Hinwil bare �ket. Folk sto til tider i lange k�er utenfor inngangsd�ren. Av og til snek folk seg etter Meier n�r han forlot huset. Noen h�pet �penbart � f� et glimt av romskipene eller av Semjase. Andre som opps�kte ham, kom fordi de var fast bestemt p� � avsl�re en gedigen bl�ffmaker.
Men n�rkontaktene fortsatte, og Meier forklarte villig de bes�kende hva som skjedde n�r han ble dirigert til et kontaktsted: F�rst kom romskipet til syne og ventet lydl�st p� ham i 300-600 meters h�yde. Deretter reduserte mannskapet ombord magnetfeltet slik at Meier kunne stille seg direkte under den svevende farkosten, hvor han et �yeblikk senere, uten ber�ring av synlige krefter, ble "l�ftet" opp mot UFO'en. I l�pet av denne fem sekunder lange luftferden kunne han studere landskapet under seg.
"Hvis du putter en fj�r inn i en skorstein som har god trekk, har du et bilde p� hvordan luftturen min opp til romskipet foreg�r," forklarte Meier.
Folk som lyttet til ham, s� for seg et hemmelighetsfullt, avsidesliggende sted som plutselig gl�det med et klart, svakt pulserende lys. Meier fortalte at selv om Semjase av og til kom ut av romskipet, benyttet hun og mannskapet seg stadig oftere av anti-tyngdekraftmetoden n�r de ville ha ham ombord i farkosten. Det fantes ogs� en alternativ m�te � komme seg inn i romskipet. Denne metoden som den enarmede mannen refererte til som "dematerialisering" eller "teletransportering", var raskere, men den kunne v�re farlig, if�lge Meier.
Meier fortalte at metoden virket utelukkende "n�r jeg er klar i hodet og i hjertet". Ved hjelp av "dematerialiseringsteknikken" kunne mannskapet i romskipet bryte ned Meiers molekylstruktur - ogs� n�r han befant seg hjemme hos seg selv. Ombord i romskipet ble han rematerialisert, for s� � tilbringe de neste to timene sammen med besetningen. Deretter ble han "fraktet" tilbake til arbeidsv�relet sitt p� samme m�te. Alternativt satte mannskapet ham av i en veikant der han litt senere ble plukket opp av Herbert, Jakobus eller en av de andre som hadde kj�rt ham til m�tet. N�r Pleiade-boerne tok ham inn i romskipet ved hjelp av denne metoden, kjente han ikke noe. Det var tilbaketuren som var farlig. Da var det livsviktig at Meier var helt klar i hodet og hjertet, som han selv uttrykte det.
"De gj�r bruk av denne metoden etter at de har kontrollert og sjekket meg om og om igjen," forklarte Meier. "Hvis det finnes et eneste lite 'punkt' ved min person som ikke er 'klart', lar ikke metoden seg bruke. I slike tilfeller er jeg n�dt til � reise ut til kontaktstedet med moped, traktor eller bil, og s� l�fter Pleiade-boerne meg opp ved hjelp av antityngdekraft-metoden."
I bunnen av romskipet var det en rund �pning som Meier forserte ved hjelp av "anti-tyngdekraft-metoden". If�lge Meiers beskrivelse var Pleiade-boernes romskip innredet som en "overv�kingssentral" eller et kontrollrom om man vil, med flere sm� TV-skjermer langs veggene. Vinduene s� ut som de var laget av et slags metallglass. N�r UFO'en beveget seg inn i forskjellige atmosf�rer, skiftet den farge; i metangass-atmosf�re fremsto den som gul, i andre atmosf�riske omgivelser var den gr�nn, bl� eller r�d. P� interstellare reiser navigerte mannskapet ved hjelp av et scanning-instrument. N�r de befant seg langt ute i rommet, var det ikke lenger mulig � se ut gjennom vinduene.
Ved siden av kontrollpanelet var det tre stoler, "ganske vanlige, behagelige stoler. N�r de ble satt sammen, to og to, kunne de brukes som senger". Meier la til at Pleiade-boernes vanlige senger ikke hadde mye til felles med senger p� Jorden. Romskipsengene lukket seg omkring den som l� i dem.
Det velutstyrte kontrollpanelet var dominert av en rekke metalliske punkter tilpasset fingrene p� begge hender. Punktene var plassert i rekker og hadde forskjellige farger - s�lv, gull, r�d, bl�, gul - og de ble ikke ber�rt direkte; h�nden eller fingeren beveget seg bare lett over dem. "Disse farkostene er enkle � man�vrere," fortalte Meier. "Ved hjelp av et r�dt h�ndtak plassert p� en kort stang styrer du romskipet dit du vil."
Hver n�rkontakt ga Meier muligheten til � l�re mer om Pleiadeboerne. De forklarte ham hvordan de s� p� seg selv og p� menneskeheten, om hensikten med den lange reisen til Jorden og hvorfor de hadde kontaktet ham. Under et av m�tene spurte Meier hvorfor de ikke viste seg for flere mennesker og hvorfor de ikke kontaktet regjeringer og statssjefer.
"De fleste mennesker ville sannsynligvis tro at vi var guder, slik tilfellet var da vesener fra andre planeter gjestet Jorden i oldtiden," sa Semjase. "Eller s� ville de kanskje bli livredde. Det er grunnen til at vi foretrekker � ta individuell kontakt med utvalgte personer p� dette tidspunkt, og la disse spre informasjon om v�r eksistens og hvorfor vi har kommet til Jorden.
De fleste regjeringer p� deres planet er sammensatt av individer som blir drevet av herskertrang og profittbegj�r. De later som de �nsker fred og vennskap med andre nasjoner, men det eneste de er ute etter, er makt. Og de har ikke til hensikt � stoppe selv om de klarer � underlegge seg alle Jordens folkeslag, de vil pr�ve � skaffe seg kontroll over kosmos. Disse menneskene kjenner ingen grenser. Dette er personer som ikke engang er istand til � skape fred og vennskap i sitt eget land, langt mindre p� Jorden. Hva ville skje om de kom i besittelse av slik makt som den vi besitter?
Vi er ikke tjent med � avsl�re oss for store grupper mennesker. For �yeblikket er det tilr�delig � opprettholde kontakt med enkeltindivider, og s� etterhvert spre kunnskap om v�r eksistens og oppgave p� Jorden gjennom disse f� utvalgte," sa Semjase.
"Lytt til en advarsel: For at livet p� Jorden skal ha en fremtid, er det n�dvendig at menneskene utvikler seg p� det �ndelige plan. Bare da vil de bli istand til � l�se de enorme vitenskapelige utfordringer de st�r overfor. Det er idag overhengende fare for at Jordens barbariske menn vil benytte seg av nyvunne teknikker for � tilfredsstille sitt onde og maktsyke begj�r. Disse menneskene m� forst� at de ikke kan reise i verdensrommet og tro at de automatisk kan underlegge seg andre planeter. Beboerne p� andre planeter er ikke hjelpel�st utlevert til angrep fra en annen art. F�lgene kan bli katastrofale for menneskeheten. F�r Jordens befolkning skj�nner hva som er skjedd, blir de kanskje tvunget inn i et slaveri som bare har sin like i en barbarisk fortid. Hvis menneskeheten har til hensikt � leve ut sitt maktbegj�r i kosmos, m� de ogs� ta sin egen fullstendige tilintetgj�relse som art med i betraktning," sa Semjase strengt.
"Alt dette er det livsn�dvendig at menneskeheten f�r vite - deres �ndelige logikk er fremdeles d�rlig utviklet. Dere er for�vrig den andre menneskearten som har eksistert i dette solsystemet. Den f�rste - og den planeten denne menneskearten bebodde - ble utslettet i en katastrofal eksplosjon. Det er intet annet igjen av denne sivilisasjonen og planeten som en gang huset den, enn enslige asteroider som sirkler i bane omkring solen."
****
Bystyret i Hinwil hadde lenge tumlet med planer om � rive Wihaldenstrasse 10 for � bygge flere boligblokker. Den offisielle begrunnelsen for � rive huset var ikke den voldsomme tilstr�mningen til Meiers hus eller den underlige livsf�rselen hans. Allikevel pustet naboer og myndigheter lettet ut ved tanken p� at den merkelige mannen som p�sto han hadde kontakt med vesener fra det ytre rom, snart kom til � flytte fra det falleferdige huset. Selv �nsket Meier seg et mer avsidesliggende hus. Ved juletider 1976 hadde han funnet en 200 m�l stor g�rdseiendom, kjent som Herzog-g�rden. Eiendommen l� p� grensen mellom kantonen Z�rich og kantonen Thurgau, n�r landsbyen Schmidruti, 30 minutters kj�retur fra Hinwil.
Schmidruti besto av barneskole, hagebutikk, skytebane (de sveitsiske milit�rmyndighetene krever at selv den minste lille landsby har skytebane), gjestgiveri, postkontor, vedhandler og en Subaru-forhandler og -verksted, og l� adskillig h�yere enn Hinwil. Bak g�rden, p� en bakketopp p� andre siden av veien, l� en diger milit�rbrakke, og en underjordisk rakettsilo. Med sm�tt og stort bodde det tilsammen 75 mennesker i og omkring Schmidruti, hovedsakelig b�nder.
A f� kj�pt fast eiendom i Sveits kan v�re vanskelig. Det er ikke alltid nok � ha mye penger. Dyrkbar mark er enda verre � f� tak i. Prisen for Herzog-g�rden var 360 000 sveitsiske franc, (ca. 1,4 millioner norske kroner). Meier hadde ingen kontanter, men venner og andre som hadde opps�kt ham opp gjennom �rene for � h�re om n�rkontaktene hans, samlet sammen en del av bel�pet. En kvinne som nettopp hadde arvet en st�rre sum, garanterte for bankl�net som utgjorde resten av kj�pesummen.
Meier og familien hans fikk hjelp med flyttingen av Herbert Runkel og flere andre. M�blene ble lastet over i privatbiler, lastebiler samt en l�nt campingvogn. Herbert som var en mistenksom person av natur, benyttet anledningen til enda grundigere unders�kelser av hva Meiers hus egentlig skjulte.
"Vi hadde l�nt en diger campingvogn," fortalte han. "Gud vet hvor mange ganger vi kj�rte opp og ned til Herzog-g�rden. Jeg overdriver ikke om jeg sier at vi tok turen ti ganger. Vi holdt p� i flere dager med � flytte m�bler, kl�r og alle slags sm�saker. Jeg unders�kte hver eneste gjenstand vi bar ut av huset. Det fantes en masse mennesker som lurte p� om Meier i virkeligheten hadde fotografert modeller. Jeg var ogs� p� utkikk etter mistenkelig utstyr, spesialpapir, kraftig aluminiumsfolie eller andre ting som kunne brukes til � konstruere romskip-modeller. Men jeg fant ingenting. Det fantes ikke annet i huset enn slike ting som trengtes for � bo og arbeide der."
I et brev til Timothy Good beskrev Lou Zinsstag Meiers nye hjem som en "stor eiendom". Beskrivelsen var ikke s�rlig dekkende. G�rden besto av 200 vanskj�ttede m�l med ugress, gj�rmete jorder og falleferdige hus.
"Det s� ut som en slagmark," fortalte Jakobus.
Hovedhuset hadde hverken elektrisk str�m eller innlagt vann. I hagen sto r�tne, gamle frukttr�r som ikke lenger bar frukt, og kratt og buskas vokste tett i skogen omkring g�rden.
Med god hjelp fra venner begynte Meier straks et omfattende opprydningsarbeide p� eiendommen. � f� innlagt elektrisk str�m og ordnet med sanit�ranlegget sto f�rst p� programmet. Gj�rmen i kjelleren ble spadd ut og erstattet med et gruslag. Opp� grusen ble det st�pt et sementgulv. Det ble anlagt en kj�kkenhage og det ble bygget et vanningssystem med dammer og kanaler. Falleferdige vegger ble st�ttet opp med pilarer inntil Meier og hjelperne hans fikk tid til � bygge nye, og det ble lagt nytt tak. R�tne tr�r ble hugget ned, og nye ble plantet, det ble ryddet beitemark til kyrne og nye jordlapper ble s�dd med vekster som egnet seg til dyrefor. Meier og vennene hans arbeidet ofte til langt p� natt i tillegg til at de sto p� i helgene. Den enarmede mannen var i aktivitet sent og tidlig - alltid kledd i det samme arbeidst�yet; beige overall og stor, sort cowboyhatt. I de stille timene fra midnatt til tre eller fire om morgenen var han � finne p� arbeidsv�relset sitt. Midt p� dagen skjedde det at han br�tt ble blek, og kaldsvetten piplet frem p� pannen. Deretter ble han borte. Ingen visste hvor han ble av.
En ettermiddag fant Engelbert Wachter og to andre menn frem en stige og klatret opp p� taket av det gamle vognskjulet som hadde f�tt nye vegger. Det var p� tide � legge nytt tak p� skjulet. Taket som l� ca. fire meter over bakken, var omlag ti meter langt og seks meter bredt, og hadde en helning p� 45 grader. Skjulet sto for seg selv p� g�rden. F�r de begynte � legge taksten, nedenfra og oppover, hadde Engelbert og de to andre snekret en enkel plattform de kunne st� p� mens de jobbet p� taket.
Engelbert sto like ved stigen med en stabel taksten i hendene, de to andre som jobbet med selve taktekkningen, hadde kr�pet lenger ut p� taket.
De hadde ikke v�rt der oppe s� lenge da Engelbert fikk �ye p� Meier som kom klatrende opp stigen til venstre for seg. I neste �yeblikk kr�p Meier bak ham.
"Jeg skulle akkurat til � kikke bakover for � forsikre meg om at det var tilstrekkelig med plass, men da jeg snudde meg, var Billy forsvunnet," fortalte Engelbert. "Jeg var overbevist om at han hadde falt ned, s� jeg ropte p� de andre. Men Eduard l� ikke og kavet p� bakken, og jeg hadde garantert h�rt det dersom han hadde hoppet ned fra taket. Han var rett og slett forsvunnet.
Jeg er sikker i min sak, i samme �yeblikk som han passerte bak meg, kjente jeg at han tok meg p� skulderen," sa Engelbert senere til Herbert. "Men da jeg snudde meg, var han sporl�st forsvunnet."
Herbert hadde holdt p� nede p� bakken og hadde med sine egne �yne sett at Meier klatret opp stigen og krabbet opp p� taket. I neste �yeblikk h�rte han at Engelbert engstelig ropte p� Billy. "Ta det med ro! Han er p� taket!" ropte Herbert tilbake.
"Ingen s� ham g�, og ingen s� ham komme. Det var fem eller seks mann som jobbet i n�rheten av vognskjulet. Jeg s� Billy g� bort til skjulet og klatre opp stigen. Men han kom ikke ned igjen. Ingen s� ham komme ned! Ingen s� faktisk noe til mannen p� fire timer!" fortalte Herbert. Plutselig var Meier tilbake. Han satt p� en betongblokk ved l�ven og r�kte en sigarett, med det samme fredfylte uttrykket han alltid hadde i ansiktet n�r han kom tilbake fra en n�rkontakt...
Ved en annen anledning hadde Meier begitt seg ivei til en kontakt tidligere p� ettermiddagen. Han hadde g�tt ned den lille grusveien som g�r gjennom g�rden, og fortsatt innover i den tette skogen. Denne gangen var det mange som hadde h�rt den karakteristiske susende lyden som Meier hadde fortalt dem stammet fra romskipet. Etter flere timer var det fremdeles ingen som hadde sett noe til Eduard. Solen var p� vei ned, men det kom fremdeles til � v�re lyst i et par timer til. Engelbert som fortsatt holdt p� med takarbeidet, satt p� toppen av h�nsehuset p� den andre siden av g�rden med utsikt �stover, mot en dyp og delvis skogkledd dal. Han hadde tatt en liten pause i arbeidet, og kastet i samme �yeblikk et blikk nedover ha mot en slette lenger nede.
"Jeg kikket form�lsl�st ut i luften, men p� en merkelig m�te var det som blikket mitt ble dratt mot sletten," fortalte han senere. "Og plutselig sto Billy der, midt p� sletten hvor det hverken vokste tr�r eller busker som han kunne ha dukket frem fra. Det var nesten som han kom ingensteds fra."
Herbert bodde hos familien Meier i seks m�neder i 1977. Han var den eneste bortsett fra familien som holdt til inne i huset, de andre som hjelp til med � sette eiendommen istand, hadde med seg husvogner og campingvogner n�r de kom for � arbeide p� g�rden. Jakobus bodde i foreldrenes hus 40 minutter unna.
I l�pet av dette halve �ret hadde Herbert satt seg fore at han skulle finne ut om Eduard Meier var en skr�nemaker, en som holdt en masse mennesker for narr med UFO-historiene sine. Han var konstant p� utkikk etter noe mistenkelig, men han hverken s� eller fant noe som kunne tyde p� at Eduard var en svindler - hverken bilder, modeller eller utstyr av noe slag. Og Meier forlot aldri g�rden bortsatt fra n�r han bega seg til en n�rkontakt. Hele dagen, dag etter dag, kunne Herbert se ham enten lede arbeidet p� hovedhuset, l�ven eller uthusene, eller ogs� satt han p� den gamle, gr�nne traktoren ute p� jordet.
***
H�sten 1977 skrev Lou Zinsstag sitt siste brev om Meier til Timothy Good og noen f� andre venner. Det omfangsrike brevet hadde tittelen "Mitt personlige syn p� Eduard Meier".
"Jeg hadde h�rt om denne usedvanlige mannen lenge f�r jeg traff ham," begynte brevet. "P� seksitallet, da jeg h�rte om ham for f�rste gang, stilte jeg meg helt avvisende til tanken om at Eduard Meier var en ekte kontakt. Jeg var overbevist om at han var en av disse uttallige 'psykiske begavelsene' som pr�ver � innbille folk at de har kontakt med romvesener og romskip og som mottar 'budskap' i trancetilstand. Men omsider, i 1976, m�tte jeg Meier i Hinwil i kantonen Z�rich. Jeg tok kontakt med ham fordi han hadde sendt meg noen usedvanlig detaljerte UFO-fotografier. Etter � ha m�tt ham satt jeg igjen med en sterk f�lelse av at jeg hadde feilvurdert mannen.
Istedenfor � treffe en sykelig, halvtomsete mann, traff jeg en mann som sydet av vitalitet og styrke. Han var sv�rt selvsikker og kunne fortelle de utroligste historier. Selv om jeg hadde h�rt og lest mange spennende UFO-historier og er klar over at sannheten ofte er langt mer fantastisk enn fantasien, opplevde jeg det som litt av et sjokk �h�re Meiers historie fra hans egen munn. En av vennene hans som hadde bil, tok oss med ut i skogen hvor Meier viste oss avtrykk i bakken etter romskip som hadde landet; tre identiske sirkler i det h�ye, v�te gresset. Senere fortalte Meier i over en time om de over 300 bildene sine; inkludert bilder han p�sto han hadde tatt ute i verdensrommet! Historien ble i sannhet mer og mer utrolig.
****
S� litt fra side 75 om hans tidligste kontakter: (mer detaljert i linken her)
�.etter fire timer satte den eldgamle mannen - Sfath - Meier av p� det samme stedet i skogen. Rom-skipet forsvant, for aldri mer � vise seg for gutten. I mange �r fremover sto Sfath imidlertid i telepatisk kontakt med Meier. Gutten var overbevist om at den gamle mannen forberedte ham p� neste trinn i den �ndelige oppl�ringen. P� 16-�rsdagen hans, den 3. februar 1953, ble Sfaths r�st borte for godt.
Flere m�neder gikk f�r tausheten ble brutt av en ny stemme. Sfaths rolige, myke stemme hadde m�ttet vike plassen for en ung, frisk og kraftfull stemme. Stemmen tilh�rte en kvinne som kalte seg Asket.
Asket kom fra DAL universet. "Det er et univers som er ukjent for deg," forklarte hun gutten, "men som er en parallell til ditt univers. Det finnes mange andre universer i tid og rom som er ukjent for dere.Den tekniske utviklingen har �pnet d�rene mellom v�re to univers."
Da han var 12 �r gammel, fikk Eduard tuberkulose, og tilbragte i alt �tte m�neder p� et sanatorium. To �r senere sendte den lokale barnevernsnemda ham til et guttehjem i Albisbrunn fordi han stadig skulket skolen. Eduard r�mte fra guttehjemmet tre ganger f�r myndighetene sendte ham hjem til foreldrene. Den unge Billy sluttet skolen etter sjette klasse. I �rene som fulgte pr�vde han seg i mange forskjellige jobber, fra � legge kloakkr�r til � melke kuer. Han fikk d�rlige venner, og ble sammen med en gjeng fra et ungdomshjem arrestert for tyveri. Ungdommene ble sendt til en forbedringsanstalt i Aarburg. Eduard r�mte fra forbedringsanstalten til Frankrike hvor han gikk inn i Fremmedlegionen, deserterte f� m�neder etter avsluttet trening og vendte tilbake til forbedringsanstalten. Han sto stadig i kontakt med Asket. Hun oppfordret ham til � reise og se verden, studere og l�re. 11958 la han ut p� sin f�rste reise til Midt-�sten.
"Jeg fikk beskjed av min overjordiske kontakt om � reise til Midt-�sten," fortalte han Wendelle Stevens. "Denne reisen skulle komme til � f� betydning for utforskningen av mine tidligere liv. Jeg fikk beskjed om � reise til Jerusalem, Bethlehem og Jordan, foruten VestPakistan, foten av Himalaya-fjellene, India, f�rst og fremst New Delhi og Mahrauli, samt Tyrkia. Det var meningen at jeg skulle sette meg i forbindelse med visse personer som ventet meg. Enkelte av disse menneskene var innforst�tt med at jeg hadde kontakt med Asket. I Mehrauli gjorde en buddhist-munk meg fortrolig med Buddhas l�re."
Uker og m�neder kunne g� uten at Meier hadde kontakt med Asket. Men plutselig kunne han h�re stemmen hennes igjen. Hun pleide f�rst � sp�rre om han hadde tid. Som regel svarte han ja, fordi l�rdommen fra Asket var viktigere enn alt annet. Hvis han sa ja, ga hun ham beskjed om � reise til et bestemt sted dagen etter og opps�ke visse personer.
"Etter en stund synes jeg ikke det var noe unormalt med denne kontakten," fortalte Meier. "Det var omtrent som hvis du ropte p� meg og sa: 'Billy, har du tid til � gj�re meg en tjeneste?'"
Asket ga Eduard beskjed om � l�re menneskene � kjenne; menneskesjelen, menneskelivet, bakgrunnen for l�rdommen... Han skulle ogs� l�re naturen � kjenne.
"Man l�rer mye av naturen," sa Meier henvendt til Stevens. "Det er viktig � studere planter og dyr, oppleve hvordan alt levende f�des og d�r og hvordan alt som lever henger sammen. Det var p� den m�ten jeg avdekket naturlovene. Naturlovene er det samme som Skapelsen. Skapelsen er ikke et adskilt fenomen, Skapelsen er alt."
Meier reiste til Hellas og videre til Tyrkia. Deretter la han ivei gjennom Syna, Jordan og Irak og endte opp i Saudi-Arabia. Ferden gikk videre til Kuwait og Iran. Derfra reiste han �stover - til Pakistan og endte til slutt opp i India. Han gikk til fots, haiket og kj�rte buss, tog og b�t. Han jobbet som slangetemmer og gartner, kj�rte lastebil lastet med nitroglyserin, han livn�rte seg som gatesanger, kelner, grisepasser, jobbet p� slepeb�t, solgte leirkrukker, ledet et ungdomsherberge, jobbet som veterin�rassistent, hjelpepleier, drueplukker, han spilte dukketeater, drev h�nseri og underviste i tysk - alt sammen under Askets usynlige ledelse. Han fikk tilnavnet "Billy", oppkalt etter amerikanske folkehelter som Billy the Kid, Buffalo Bill og Wild Bill Hickock.
Mens Meier dro fra land til land og fra jobb til jobb, fortsatte Asket den telepatiske undervisningen som Sfath hadde begynt og ansporet Eduard til ytterligere �ndelig bevisstgj�ring.
"Du er utvalgt - i likhet med andre mennesker i andre tidsaldre - til � fortelle sannheten. Du vil oppn� st�rre kunnskaper enn noe annet menneske i din samtid. Dette er grunnen til at du st�r under ledelse av en h�yere livsform som beskytter, rettleder og l�rer deg. Dette skjer if�lge en skapelseslov som ikke kan motarbeides, ikke engang viljemessig, fordi sannhetsb�rere ikke blir kalt til sin oppgave i en spesiell alder; de er skjebnebestemt for oppgaven fra tidenes morgen. Et slikt liv vil kan hende bli vanskelig - det utvalgte individet vil nemlig l�re helt usedvanlige ting."
Den 3. august 1965 gikk Meier ombord i en gammel buss i Tyrkia, p� vei til Midt-�sten. Underveis kolliderte bussen med en annen buss, og Meier ble stygt skadet i ulykken. Han ble liggende i veikanten i flere timer uten � f� hjelp. Folk var overbevist om at han var d�d, inntil en lege kom til ulykkesstedet. I huj og hast ble Meier kj�rt til sykehuset, der den venstre underarmen hans m�tte amputeres. Da Meier f�lte seg frisk nok, fortsatte han reisen, til Thessaloniki i Hellas denne gangen. Her slo han seg ned p� et lite hotell og livn�rte seg som skjorteselger. I et juleselskap samme �r traff han den 17 �r gamle greske Kaliope Zafireou.
Under oppholdet i India i 1964 hadde Asket latt Meier fotografere romskipet som svevet h�yt over Ashoka-ashramen i utkanten av Mehrauli. P� bildet sees tydelig det skiveformede objektet. Det har en lav, halvkuleformet konstruksjon p� toppen. Meier hadde tatt vare p� bildet og viste det til Stevens.
Samme �r som bildet ble tatt, avsluttet Asket kontakten med Meier - akkurat som Sfath hadde gjort tidligere. (Det er alts� meget troverdige vitner til hans kontakter med Asket fra denne tiden som n� har kontaktet den kjente tyske ufo-etterforskeren Heseman ) I den siste kontakten fortalte hun ham at overjordiske vesener ville holde ham under oppsikt de neste 11 �rene - til gagn for b�de ham selv og de nye kontaktene. Under forutsetning av at han hadde n�dd det n�dvendige �ndelige bevissthetsniv�et, ville han n�r tiden var moden m�te sine nye l�re-mestre ansikt til ansikt.
"Dine forfedre kom fra stjernekonstellasjonen Lyren," hadde Asket fortalt ham. "N�r du er tilstrekkelig moden, vil dine forfedre ta kontakt med deg. Den evige sannhet vil til all tid forbli den samme."
Slik avsluttet Meier beretningen om sine ungdomsopplevelser.
Tidlig neste morgen vendte Stevens tilbake til den lune peisestuen i gjestgiveriet. Mens han tyllet i seg store mengder sterk te, jobbet han seg gjennom den heller d�rlige engelske oversettelsen av Meiers notaer�.
Noen sider frem:
Om en av flere s�kalte teleportasjoner av Meier - her fortalt av vitner:
En av de mest bemerkelsesverdige historiene handlet om den gangen mannskapet ombord p� et romskip hadde teletransportert Meier ut av arbeidsv�relset hans. Rommet hadde ett vindu og �n d�r, og b�de d�ren og vinduet var stengt fra innsiden. Det var minst to personer som var villige til � avlegge ed p� at de akkurat denne ettermiddagen hadde sett Meier g� inn p� arbeidsv�relset, og ikke hadde sett ham komme ut igjen. Mens alle trodde at han satt inne p� rommet sitt og arbeidet, dukket Meier plutselig opp p� veien foran g�rden. Tre mann m�tte bryte opp d�ren inn til arbeidsv�relset senere p� kvelden for � komme inn.
bildet viser Stevens (t.h) sammen med en annen kontaktperson fra nederland
Da Stevens h�rte denne historien, ba han Meier om � pr�ve � beskrive hva som skjedde i det �yeblikk han ble teletransportert. Meier fors�kte � beskrive hendelsesforl�pet ved hjelp av eksemplet fra arbeidsv�relset.
"Tenk deg at jeg sitter ved skrivemaskinen ved vinduet. Plutselig f�ler jeg en kraft som gj�r meg helt klar i hjernen. Jeg befinner meg fortsatt i min fysiske kropp der jeg sitter ved skrivebordet... men samtidig entrer jeg romskipet sammen med Semjase. Bevisstheten min er p� forunderlig vis p� to steder p� samme tid. S� et ganske kort �yeblikk 'glemmer' jeg at jeg befinner meg p� arbeidsv�relset, og i neste sekund befinner jeg meg i romskipet, og er ikke lenger her."
Stevens ville n� vite hvor "hvor" Meier egentlig befant seg n�r han var sammen med Semjase.
"Det er ingen forskjell om jeg befinner meg i romskipet etter at det har landet eller kanskje fortsatt svever rett over bakken, eller om vi flyr avsted i kosmos, langt fra Jorden. I denne tilstanden er vi hele tiden omgitt av et slags kraftfelt."
Det Stevens �nsket � klarlegge med sp�rsm�let sitt, var om Meiers kontakter fant sted i en annen dimensjon, eller om hans opplevelser hadde likhetstrekk med astralreiser, som ofte beskrives som en tilstand av ekstase og lykke (se egen link om det). Med andre ord: Foregikk Meiers opplevelser p� et mentalt og ikke p� et fysisk plan?
"Mine opplevelser har ikke noe med astralreiser � gj�re," forsikret Meier amerikaneren. "Mine opplevelser er faktiske realiteter. De er virkelige. Pleiade-boerne er akkurat like virkelige - like stofflige - som du og jeg," tilf�yde han.
****
Stevens skj�nte etterhvert hvorfor Lou Zinsstag hadde n�lt med � fortelle ham alt hun visste om den g�tefulle Meier-saken. De fire dagene han hadde v�rt i Schmidruti, hadde han tilbragt med lesing og grubling. For f�rste gang i sin 30-�rige UFO-forsker-karriere f�lte han seg fullstendig overveldet. Han vendte tilbake til Tucson med 130 sensasjonelle farvefotografier i bagasjen. Mange av bildene var skarpere og mer detaljert enn de 12 bildene Lou hadde vist ham. Med seg i bagasjen hadde han ogs� 700 sider kontaktnotater oversatt til engelsk, samt edsvorne erkl�ringer fra vitner som hadde opplevd uforklarlige ting i den sveitsiske landsbyen.
"Flere vitner fortalte at de hadde v�rt tilstede da Meier kom tilbake fra en kontakt. Helt plutselig - uten forvarsel - hadde den enarmede mannen st�tt midt blant dem i regnv�ret. Det hadde virket som han materialiserte seg rett ut av luften, og like merkelig; han hadde ikke hatt en eneste regndr�pe p� kl�rne. Jeg har aldri opplevd � snakke med mennesker som p�st�r de har v�rt vitne til teletransportering," sa Stevens og ristet vantro p� hodet.
"Meier er en smart fyr med en skarp hjerne, men han har bare �n arm og r�der over h�yst begrensete materielle ressurser. I tillegg blir han kontinuerlig 'overv�ket' av mange andre mennesker. Jeg kan ikke skj�nne hvordan han p� noe tidspunkt eller p� noen m�te skulle v�re istand til selv � arrangere 'UFO-tilsynekomster'."
Vel hjemme i Tucson fortalte Stevens ekteparet Lee og Brit Elder hva han hadde opplevd. "Hvis denne mannen bl�ffer hele verden, har han ogs� klart � bl�ffe sin kone og sine n�rmeste venner i nesten to og et halvt �r," sa han.
S� et utdrag fra side 160 - Welch og Stevens forteller:
(Welch var en av etterforskerne som senere kom med i Stevens forskningsteam rundt Meier)
�..Meier fortalte oss om fortiden, helt tilbake til tiden p� Lyra og om hvordan Pleiade-vesnene f�rste gang hadde kontaktet Jorden. Vi satt som forhekset i over to timer. M�ten Meier fortalte om dette var ikke minst interessant. Han la spesielt vekt p� poeng som interesserte ham eller som p� en eller annen m�te overrasket ham.
Jeg vurderte alt fra to vinkler; sp�rsm�let om hvorvidt historiene var sanne eller ikke, f�lte jeg at vi ville f� svar p� senere. Jeg la merke til at mens han fortalte, uttrykte Meier seg med ord og vendinger som jeg hadde p� f�lelsen ikke var hans egne. Jeg fikk inntrykk av at han forklarte noe han hadde h�rt av andre. Uansett hvem som var kilden til all denne kunnskapen, s� var det tydelig at vedkommende var sv�rt intelligent og meget god til � formidle teoretisk stoff. I tillegg var vedkommende sv�rt filosofisk anlagt, om enn p� en fremmedartet m�te. Denne personen virket ogs� utpreget teknologisk orientert, selv om Meier ikke viste tegn til � v�re klar over det."
"Vi er Pleiade-boere," sa Meier til de som satt rundt bordet. "Vi er en krysning av Pleiade-boere og mennesker som levde p� Jorden for lenge siden."
"Hvorfor lever vi ikke like lenge som Pleiade-boerne?" ville Welch vite.
(Welch - en av etterforskerne som senere kom med i Stevens forskningsteam rundt Meier. R.�.anm.) "V�r levetid blir gradvis lengre. Slik var det ogs� for Pleiade-boerne for millioner eller milliarder av �r siden. En bestemt livsforms alder, s�rlig menneskenes, utvikler seg sakte, p� samme m�te som v�r kunnskap og teknologi gj�r det. For 25 �r siden var gjennomsnitts-alderen i Europa 72 �r. Idag er den steget til 75."
"Hvordan ser det ut p� Erra?" var det en som ville vite.
Meier svarte at han ikke hadde hatt anledning til � reise omkring p� planeten. "Erra er litt mindre enn Jorden, og husene deres er runde. Kj�ret�yene har ikke hjul, de svever liksom over bakken. Tung-arbeidet blir utf�rt av roboter og androider. Androidene er halvt organiske og halvt mekaniske og kan tenke, men menneskene holder allikevel et �ye med alt som foreg�r. En familie best�r aldri av mer enn fem personer, foreldre og maksimum tre barn."
Meier fortalte de som satt rundt bordet at nesten 3000 romskip fra andre stjernesystemer i galaksen bes�ker v�r planet hvert �r.
"�tte forskjellige menneskeraser er stasjonert p� Jorden," hevdet han. "De er kommet hit for � forske, studere og overv�ke hva som skjer p� v�r planet."
"Har noen av disse fremmede fiendtlige hensikter?" spurte Lee Elders.
bildet - kona til Lee Elders - i samtale med l�rerinnen Eli Moser om hennes bevitnelser rundet Meier-saken
Meier ristet p� hodet. "N�r en menneskerase har n�dd et intelligensniv� som gj�r den istand til � tilbakelegge enorme avstander i verdensrommet - p� vei til v�r planet - vil den ikke lenger interessere seg for � kaste bort energi p� erobringsfors�k og kriger. Jordmenneskene er krigerske vesener - og kampen for tilv�relen preger store deler av livet deres. Dersom vi antar at det finnes menneskeraser p� andre planeter, er det kanskje ikke s� rart at vi tror disse skapningene er akkurat som oss. Men slik er det alts� ikke."
"Hvis de hadde �nsket det, kunne Pleiade-boerne ha �delagt Jorden p� f� minutter," fortsatte Meier. "De kunne ha gjort menneskene til sine slaver for flere tusen �r siden."
Meier innr�mmet at enkelte romskip kanskje hadde tatt med seg mennesker ombord mot deres vilje, men dette sammenlignet han med forskere og antropologer p� v�r egen planet som oppdager primitive stammer og sender ut grupper av vitenskapsmenn for � studere dem.
"Hvis Pleiade-boerne eller andre ekstraterrestrielle vesener har bortf�rt mennesker, er det gjort utelukkende for � tilfredsstille en vitenskapelig nysgjerrighet. Uheldigvis kan det ha skjedd at en bort-f�rt har mistet livet, akkurat som det kan skje at en pasient mister livet i hendene p� en lege p� Jorden. Men ekstraterrestrielle vesener tar aldri liv med vilje."
Meier var overbevist om at tredje verdenskrig ville komme.
"Det f�ler jeg meg sikker p�," sa han.
"N�r vil det skje?" spurte Welch bekymret.
"Om ikke altfor lenge," svarte Meier. "Pleiade-boerne kjenner den n�yaktige datoen, men synes ikke at vi b�r vite det." (mange andre visjon�re har forutsagt denne krig - bl.a. Martinus sine gjentagne uttalelser om dette - senest i 1980. Men de har ikke sagt eksakt N�R. I andre sammenhenger har Meier/Erra-folket innr�mmet at de IKKE VET N�R - i motsetning til det som sto i kinderboka her - R.�.anm.)
"Vil ikke Pleiade-boerne pr�ve � forhindre krigen?" ville Welch vite.
"Det lar seg ikke gj�re," svarte Meier. Han fortalte dem som satt rundt bordet at Pleiade-boerne ikke har lov til � blande seg inn i Jordens styre og stell. "For mange tusen �r siden ble Den tredje verdenskrig forutsagt av en rekke profeter. Menneskene p� Jorden har valgt ikke � lytte til profetene i over 2000 �r. Og n� er det for sent."
Sammenbruddet kan bare unng�s ved forandring, og slik forandring kan bare skje p� to m�ter: Den ene er ved � l�re, og ved � annamme nye kunnskaper. � hjelpe menneskene � utvikle seg �ndelig, er en av grunnene til at Pleiade-boerne bes�ker Jorden. Teoretisk kan katastrofen unng�s ved at Pleiade-boerne bruker makt, men bare teoretisk. Pleiade-boerne har lagt b�nd p� seg og �nsker ikke � blande seg inn for � forhindre en krig dersom ikke menneskene p� Jorden truer livet p� andre planeter. Selv om Pleiade-boerne kan forhindre dommedag, vil de forholde seg passive og se p� at vi �delegger oss selv hvis vi velger � gj�re det. Pleiade-boerne s�ker � skape sm� forandringer i menneskehjertet og menneskehjernen, ved � l�re menneskene hvordan de skal utvikle seg - innenfra.
"Hvis du reiser i verdensrommet, vil du m�te mennesker overalt. Og n�r menneskene begynner � tenke, vil de trenge �ndelige l�rere. Pleiade-boerne �nsker at mine fotografier skal bli kjent slik at mennesker skal begynne � tenke. Folk kommer for � se disse bildene, men det viktigste er at de studerer budskapet fotografiene formidler."
Meier fortalte Tom Welch hva han hadde l�rt av Pleiade-boerne. Den mest kontroversielle og interessante opplysningen var muligens denne:
Pleiadene befinner seg nesten 500 lys�r fra Jorden, og if�lge konvensjonell jordisk fysikk vil en reise med lysets hastighet tur-retur Pleiadene ta omkring ett tusen �r. Men Meier hevdet at romskipene fra Pleiadene var utstyrt med et fremdriftssystem som muliggjorde � reise med mange millioner ganger lysets hastighet, og at Semjase ofte reiste frem og tilbake mellom sin hjemplanet Erra og Jorden. Pleiaderomskipene brukte syv timer p� reisen, fremholdt Meier.
Under den fjerde kontakten og igjen under den �ttende hadde Semjase forklart Meier mer om romskipets fremdriftssystem, et system som gjorde Pleiade-farkostene istand til � transcendere tid og rom.
"For � reise gjennom verdensrommet trenger man et fremdriftssystem som gj�r en istand til � forflytte seg med mange, mange ganger lysets hastighet. En slik fremdriftssystem kan bare aktiviseres etter at lysets hastighet er n�dd. Det betyr at et romskip trenger minst to fremdriftssystemer - et 'normalsystem' som bes�rger akselerasjon opp til lysets hastighet, og et 'hypersystem' som kan overta n�r denne hastigheten er n�dd. Ved hjelp av disse to fremdriftssystemene er vi istand til � 'fryse' tid og rom-dimensjonene samtidig," hadde Semjase forklart Eduard Meier. "Tid og rom kollapser p� denne m�ten til nulltid og nullrom. Ikke f�r tid og rom har opph�rt � eksistere, kan vi tilbake-legge distanser p� mange lys�r i l�pet av br�kdelen av et sekund. Det skjer s� lynraskt at levende skapninger ikke er istand til � registrere det.
Grunnen til at vi trenger syv timer p� reisen til Jorden er at vi f�rst m� bevege oss langt ut i verdensrommet f�r vi kan aktivisere hyperhastighets-systemet. Vi g�r ut av hyperhastighets-tilstanden et stykke utenfor deres solsystem, kobler inn normalsystemet og bruker resten av distansen, p� v�r vei mot Jorden, til � bremse ned.
Jeg har ikke tillatelse til � gi ytterligere opplysninger," sa Semjase. "Jeg kan imidlertid r�pe at avanserte vitenskapelige forskningsmilj�er p� Jorden arbeider med fremdriftssystemer basert p� lysdrift eller tachyondrift. Forskere p� deres planet er fortrolige med denne energiformens grunnleggende prinsipper. Ved hjelp av det lysbaserte fremdriftssystemet akselererer vi v�re romskip opp til grensene for tid- og rombarrieren. N�r denne grensen er n�dd, aktiviserer vi tachyonsystemet. Dermed starter en reise i hyperrommet - en reise p� tvers av tid og rom. Vi bruker andre betegnelser enn dere p� � beskrive det som skjer, men prinsippene er n�yaktig de samme."
F�r Stevens reiste til Sveits f�rste gang i 1977, hadde Lou Zinsstag sendt ham Meiers notater om Pleiade-romskipenes fremdriftssystem. Begrepet tachyon var p� dette tidspunktet nytt for ham. Heller ikke Elders og Welch hadde h�rt om det f�r.
Etter at Welch hadde lest Semjases utredning om Pleiaderomskipenes fremdriftssystemer, snakket han og Meier stadig om den g�tefulle tachyon-energien. Welch var sv�rt overrasket over hvor mye den enarmede mannen med den sv�rt mangelfulle utdannelsen visste om dette kompliserte emnet. Den type informasjon han satt inne med, var vanligvis forbeholdt lukkede vitenskapelige milj�er.
"Meier hadde for vane � gj�re notater etter � ha snakket med rom-kvinnen," fortalte Welch. "Jeg s� Meiers notater i 1978. F�rst flere �r senere kom vi under v�r med at vitenskapsmenn innenfor NASA og General Dynamics var involvert i nullpunktenergi- forskning, med tanke p� et fremdriftssystem som hadde likhetspunkter med Pleiadeboernes. Det bemerkelsesverdige med Meiers notater er at de er f�rt i pennen av en mann som avsluttet skolegangen p� folkeskoleniv�. Han bor langt fra akademiske milj�er og har heller ingen bekjentskaper innenfor den vitenskapelige verden�.
slutt utdrag.(engelsk link)
****
NEW: audiobook on the case; Light Years: An Investigation into the Extraterrestrial Experiences of Meier + all the rest files of audiobook|
pdf-norw.av GUDENE KOMMER TILBAKE av gary Kinder | dansk mp3 lydbok af denne via Ivona | tilsv.ljud i d�lig Svensk
hele denne boken, GUDENE KOMMER TILBAKE - som forlengst er utsolgt p� norsk - er bearbeidet p� nytt med mange flere bilder og illustrasjoner, og tilgjenglig p� samme cd som pdf-utgaven av JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS (boken; som er utsolgt i papir -- men papir-utgaven er erstattet av en langt mer utvidet utgave med tittelen JORDENS KOLONISERING FRA KOSMOS (rune �verby, 2008) kr 198 og kr 98 for cd med pdf-utgaven av JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS og der GUDENE KOMMER TILBAKE ("light-years" av gary kinder) ligger p� samme plate i en oppdatert pdf-utgave for utskrift i A4format med to spalter, for bedre utnyttelse av papir-ressursene.
Begge disse kan skaffes fra Rune p� [email protected] eller tlf 62580886 - pris bok er kr 198 og for cd plate kr 98
Samlet; boka JORDENS KOLONISERING FRA KOSMOS og cdplata med (JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT + GUDENE KOMMER TILBAKE i pdf-format) kan sendes samlet for kr 298 inkl frakt- der giro vedlegges.
Skiv klart i mailen hva du �nsker og husk adresse!
intervju med wendelle stevens og linker til flere lydfiler
mer om kontaktpersonen Billy Meier og her p� engelsk
en del av budskapet utgitt p� norsk i boken JORDENS FJERNHISTORIE I NYTT LYS
enda mer i boken UFOCONTACT FROM THE PLEIADES
MIN RAMPASIDE - TIDL�S VISDOM OG INNSIKT - Rampa kom med opplysninger om bl.a. jordens historie som sterkt sannsynliggjorde riktigheten i Semjases forklaringer p� mange omr�der
mer fra Meiers egen side | NORSK UTGAVE av ACART KONTAKTEN- boken OM EN FYSISK KONTAKT SIST P� 50TALLET I pdf
